Begrepet datakriminalitet har egentlig ingen formell definisjon, og derved heller ingen rettslig betydning. Begrepet brukes som ofte om en lang rekke ulovlige handlinger der datateknologi på en eller annen måte er berørt. I en offentlig utredning er det uttalt at datakriminalitet gjelder kriminalitet der utnyttelse av datateknologi har vært vesentlig for overtredelsen. Tyveri at datautstyr kommer for eksempel ikke med under begrepet dersom denne definisjonen legges til grunn.
Straffelovrådet fikk i 1983 en oppgave av justisdepartementet å foreta en kartlegging av ulike former for datakriminalitet, de valgte å dele inn straffbare handlinger som forutsetter utnyttelse av datateknologi i følgende tre kategorier:
- Endring og ødeleggelse (sletting) av data
- Urettmessig innsyn i og bruk av data (tapping)
- Ulovlig bruk av datautstyr
Deretter gikk utvalget gjennom hele lovverket for og kartlegge hvilke kategorier som allerede er, eller kan tenkes å bli dekket av lovparagrafer.
Noen av de viktigste paragrafene i følge "Håndbok i datasikkerhet".
§139 Unnlatelse av å avverge spionasje.
§ 145 Brevbrudd og datainnbrudd
§ 145a Avlytting
§ 151b Sabotasje
§255-256 Underslag
§257-258 Tyveri
§261 Ulovlig bruk av løsøregjenstand (gjelder også datautstyr)
§270-271 Databedrageri
§275 Utroskap
§291-292 Skadeverk
§294 Spionasje
§317 Heleri
Dette er bare noen få av de mange paragrafene i loven om datakriminalitet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar